I en hverdag hvor mange er opptatt av å spise sunt og passe på at både en selv, og spesielt ens barn, får i seg sunn mat uten for mye salt, fett og sukker, er det mange som velger å gå for produkter som er merket “sunn”, “redusert fett”, “redusert salt”, “ikke tilsatt sukker” etc. Produsentene er oppfinnsomme og man kan ikke lengre gå i butikken uten at man blir påprakket produkter som ifølge dem selv er langt sunnere enn andre produkter. Diskusjonene rundt såkalte sunne produkter har vært og er mange. Mange hevder det hele bare er en markedsføringsstrategi fra store produsenter, mens andre mener det er for vanskelig å forstå produktbeskrivelsen og dermed er det umulig for forbrukeren og egentlig vite hva man kjøper.

 

Matmerking

I Norge har vi en av de strengeste lovgivningene for merking av mat i hele verden. Poenget med tydelig merking er at vi som kunde skal kunne vite hva vi får i oss. Regler som GDA visning og Nøkkelhull er ment å skulle gjøre det enklere for oss når vi er ute og handler. Alle disse reglene må følges av alle som skal selge matvarer i norske butikker og i stor grad fungerer de. Problemet er at ingen av oss har tid til å lese GDA merkingen og vi har i alle fall ikke tid til å ta opp telefonen og finne frem kalkulatoren for å finne ut hvor mye fett, sukker og salt det faktisk er i pakken. Opplysningene er forsåvidt riktige, men produsentene har med tillatelse fra mattilsynet muligheten for å gjøre det unødvendig vanskelig å tyde hva det faktiske innholdet er.

 

Hvordan tyde pølseinnholdet

Om du er glad i pølser, men også er opptatt av å passe på hva du spiser, er det ikke alltid like enkelt å vite hvilken pølse du skal velge. Det første du bør begynne med er å finne ut hvor mange gram pølser det er i pakken og så må du se hva GDA bruker som grunnlag. Enkelte produsenter regner GDA ut fra 10 gram vare, andre 100 gram, og noen opplyser innholdet for hele pakken. Som en liten tommelfingerregel kan man si at jo sunnere produktet faktisk er, desto enklere er det å tyde GDA innholdet.

 

Lavt kjøttinnhold

Svinekjøtt er det vanligste kjøttet i såkalte “grillpølser”, men de senere årene har vi også fått en rekke pølser i butikken som bruker kylling- og kalkunkjøtt. Som man vet er disse typene kjøtt langt magrere enn svin og storfe og er dermed sunnere. Men igjen er ikke alle produsenter like ærlig. Ja, de oppgir hvor mye kjøtt som er i pølsen, men er det egentlig kjøtt det er snakk om? MUK, eller mekanisk utbeinet kjøtt som forkortelsen står for, er kjøtt som er tatt av beinet på dyret med mekanisk kraft. Det vil si at etter at kalkunen eller kyllingen er utbenet for hånd og 90% av alt brukende kjøtt er tatt av, kjøres restene gjennom en maskin med store metalltenner som liksom skal skrape av resten av kjøttet. Realiteten er at det er minimalt med kjøtt å ta av benet og man ender heller opp med en farse av kjøtt, bein og brusk. Dette males så fint opp og tilsettes ulike krydder og andre hemmelige ingredienser. I mange tilfeller er det utelukkende MUK som er brukt i pølsen og selv om mattilsynets regler sier at det er lovlig, viser alle tester at pølser laget MUK har langt lavere kjøttinnhold enn andre kvalitetspølser. Dette er ene og alene grunnen til at enkelte pølser er ekstremt lavt priset. Er du opptatt av å spise riktig er det langt bedre å betale litt ekstra og unngå pølser laget med MUK. Enten det, eller lag dine egen, for da og bare da, vil du vite med 100% sikkerhet hva du serverer familien din.

Privacy Policy